Forfatter: Ellen Rydningen

Informasjon om gjeldene innreiseregler i forbindelse med koronapandemien

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

Finland:

Norge:

Sverige:

Nytt digitalt verktøy for innrapportering av grensehinder

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

De tre nordiske grenseinformasjonstjenestene har i felleskap utviklet er nytt digitalt verktøy som skal gjøre både rapportering og håndtering av grenseproblemer lettere.

Øreseunddirekt, Nordkalottens Grensetjeneste og Grensetjänsten Norge-Sverige har siden 2019 arbeidet med det felles prosjekt for å utvikle et digitalt verktøy for innrapportering av grenseproblemer i grenseregionene.

Verktøyet, som finnes på dittgransproblem.com, tilbyr en enkel digital vei der både privatpersoner om bedrifter kan rapportere inn problemer som de har opplevd når det har jobbet på tvers av noen av grensene Sverige-Danmark, Norge-Danmark, Sverige-Finland eller Norge -Finland. Via verktøyet kan man rapportere sine opplevelser, gi forslag til løsninger, samt følge med prosessen etter innrapportering.

Tanken er å gjøre det enklere og mer oversiktlig for de som rapporterer inn et problem, men også gjøre det enklere for de tre grenseinformasjonstjenestene å arbeide med identifisering av grensehinder, og bistå personer i grenseregionene.

  • Vi håper at dette vil hjelpe oss til å se hvor mange som rammes av samme problem, og gi oss bedre informasjon som vi kan benytte når vi tar prosessen videre til rett instans, sier Oskar Danielsson, prosjektleder for prosjektet fra Grensetjänsten Norge-Sverige.

Motstridende covid-restriksjoner gir økt uro i grenseregioner

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

Nesten fire av fem som bor og jobber i en nordisk grenseregionen, opplever at mulighetene deres til å bevege seg over grensene er innskrenket i svært høy grad under pandemien. Det er en økning på 17 prosentpoeng på et halvt år, viser en ny spørreundersøkelse fra det nordiske Grensehinderrådet.

https://www.norden.org/no/news/motstridende-covid-restriksjoner-gir-okt-uro-i-grenseregioner

Ny undersøkelse viser hvordan nordboerne opplever landenes ulike covid-restriksjoner

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

De nordiske landenes ulike restriksjoner i kampen mot covid-19 har fortsatt store konsekvenser for personer og bedrifter som har sitt virke i grenseregionene eller beveger seg mellom landene. Nå lanserer det nordiske Grensehinderrådet en tredje spørreundersøkelse for å følge opp hvordan de som rammes av restriksjonene, opplever situasjonen.

Grensehinderrådet, som jobber for fri bevegelighet i Norden, vil gjennom undersøkelsen få input fra mennesker som bor, jobber, studerer eller driver bedrift i en grenseregion, og fra dem som beveger seg mellom to nordiske land på grunn av arbeid, studier, bedrift eller en annen årsak.

Undersøkelsen retter seg hovedsakelig mot mennesker som beveger seg i grenseregionene der dagpendlingen er størst. De som svarer på undersøkelsen, kan imidlertid også spesifisere andre landkombinasjoner, som for eksempel for pendlere mellom Danmark og Norge eller Åland og Sverige.

Dette er den tredje spørreundersøkelsen Grensehinderrådet gjennomfører under pandemien. Den første ble gjennomført i juni 2020 og den andre i desember samme år. Tanken er å få sammenlignbar informasjon om konsekvensene av restriksjonene under hele pandemien.

Målet er et sterkere samarbeid
Undersøkelsen gjennomføres på samme måte som de tidligere, med et spørreskjema som finnes på nettet. Også denne gangen samarbeider Grensehinderrådet med Nordisk ministerråds informasjonstjeneste Info Norden, Øresunddirekt, Grensetjänsten Norge-Sverige og Nordkalottens Gränstjänst/Grensetjeneste.

Siden midten av mars 2020 har informasjonstjenestene løpende rapportert om koronarelaterte forstyrrelser til Grensehinderrådet, som har brakt informasjonen videre blant annet til de nordiske samarbeidsministrene. Også resultatene fra den tredje undersøkelsene vil bli gitt til samarbeidsministrene.

Målet med undersøkelsen er å rette søkelyset mot problemene som følger av landenes ulike restriksjoner, og på den måten bidra til de pågående diskusjonene om hvordan det nordiske samarbeidet kan styrkes i krisetider, blant annet når det gjelder den frie bevegeligheten mellom landene.

Spørreskjemaet er åpent hele juni.

Grenseregioner rammes – ni av ti opplever økt uro av koronarestriksjoner

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

Fire av fem som bor og jobber i de nordiske grenseregionene, oppgir at mulighetene deres til å bevege seg over grensene er innskrenket på grunn av covid-19. Drøyt tre av fem mener at landene har fokusert for lite på grenseregionene. Det viser en kartlegging som det nordiske Grensehinderrådet har fått utarbeidet.

Kartleggingen er en oppfølging av en lignende undersøkelse som Grensehinderrådet gjennomførte i mai–juni 2020. Da oppga også drøyt fire av fem, 82,5 prosent, at landenes ulike koronarestriksjoner hadde skapt problemer.

Den nye kartleggingen ble gjennomført i desember 2020 etter samme metode som den forrige, det vil si med et spørreskjema på nettet. Det rettet seg framfor alt mot folk som bor og jobber i de nordiske grenseregionene.

Kartleggingen viser at drøyt seks av ti opplever økt uro over å ikke få mulighet til å treffe familiemedlemmer på den andre siden av grensen. Nesten ni av ti opplever økt uro over landenes ulike restriksjoner, én av fem har økt uro for å miste jobben og tre av fem for grensekontroller. Nesten 60 prosent oppgir at karantenereglene gir dem problemer.

“Felles nordisk plan trengs”
– Kartleggingen bekrefter det den tidligere undersøkelsen også viste. De som bor i grenseregionene og som jobbpendler over grensene, rammes urimelig hardt av landenes ulike restriksjoner og grensestengninger. De nordiske landene må kunne utarbeide en felles plan for lignende kriser i framtiden for å redusere de negative effektene for grenseboere. Dette må ikke gjentas, sier Grensehinderrådets leder Kimmo Sasi.

Grensehinderrådet hører inn under Nordisk ministerråd og arbeider for å fjerne hindringer for den frie bevegeligheten i Norden.

Et stort flertall av de 2676 personene som har svart på undersøkelsen, oppgir også at de opplever økt uro når det gjelder informasjon fra myndigheter og den grenseregionale informasjonen. 77 prosent sier for eksempel at opplysningene er motstridende.

Skjemaet blir fulgt opp med intervjuer
Undersøkelsen er i hovedsak avgrenset ut fra grenseregionene der dagpendlingen er størst, det vil si Danmark/Sverige, Finland/Sverige, Finland/Norge og Norge/Sverige.

Det er de grenseregionale informasjonstjenestene, Øresunddirekt, Grensetjänsten Norge-Sverige og Nordkalottens Gränstjänst/Grensetjeneste, sammen med Nordisk ministerråds informasjonstjeneste Info Norden, som på oppdrag fra det nordiske Grensehinderrådet har gitt folk i grenseregionene mulighet til å fylle ut et spørreskjema på nettet. De som har svart, har gjort det på eget initiativ, og kartleggingen skal ikke ses som en vitenskapelig undersøkelse.

Skjemaet vil bli fulgt opp med dybdeintervjuer med en rekke respondenter våren 2021 og et nytt skjema i mai/juni.

Frustrerte kommentarer fra de rammede
I spørreskjemaet var det også mulig å skrive fritt om opplevelser i koronatiden, koblet til grenseproblematikk. Totalt kom det inn 737 svar.

Her er et lite utvalg av kommentarene:

Sverige/Norge: “Ikke kunnet ta jobboppdrag over grensen. Selvstendig som jobber grenseoverskridende. Ikke møtt familien (mor, far og datter) på et år pga. karanteneregler.”

Norge/Sverige: “Diskriminering, hat mot svensker. Vi må teste oss hver uke, men ikke nordmenn.”

Finland/Sverige: “Utydelig informasjon fra myndighetene. Framfor alt hva som gjelder i Finland, respektive hva som gjelder på Åland.”

Danmark/Sverige: “Savnes kommunikasjon mellom landene, lange køer ved grensekontroll, underlig behandling av en som er svensk i DK, ulike regler om testing etc., usikker skattesituasjon, hvordan skal min skatt betales til ‘riktig’ land?”

Danmark/Sverige: “Vi-og-de-mentalitet.”

Finland/Norge: “Umulig med familietreff. Umulig å rekruttere personale.”

Finland/Sverige: “Tapt 90 % i omsetning, og en stor del er konsekvensen av stengte grenser.”

Norge/Sverige: “Problemer med å utføre tilsyn på eiendom i Sverige.”

Danmark/Sverige: “Mannen min har blitt permittert, jeg har snart gitt opp denne ikke-eksisterende Øresunds-integreringen der jeg tross pandemi må innfinne meg 50 % på kontoret i Danmark på grunn av skatt og trygdespørsmål. Intet mindre.

Her finner du kartleggingen fra desember 2020

Her finner du kartleggingen fra mai–juni 2020

Spørreundersøkelse: Har hverdagen din blitt påvirket av koronakrisen?

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

De nordiske landene sine nasjonale restriksjoner, retningslinjer og beslutninger påvirker hverdagen til innbyggere og bedrifter i de nordiske grenseregionene. Ved å svare på noen spørsmål, vil du kunne hjelpe oss med å få et oppdatert bilde av hvordan din hverdag i en grenseregion påvirkes.

Siden i midten av mars har Nordisk ministerråds grensehinderråd i samarbeid informasjonstjenestene Nordkalottens Gränstjänst/Grensetjeneste, Grensetjänsten Sverige-Norge, Øresunddirekt og Info Norden, kontinuerlig rapportert til de nordiske samarbeidsministerne om utfordringer som har oppstått i grenseregionene på grunn av landenes ulike restriksjoner, retningslinjer og beslutninger.

I juni gjennomførte vi en spørreundersøkelse som vi nå følger opp. Ved at du svarer på spørsmålene, kan vi få et aktuelt bilde av situasjonen, og lære mer om hvordan du som bor og arbeider i en grenseregion har blitt påvirket av nasjonale restriksjoner og beslutninger.

Vi ønsker at alle som bor og jobber i en grenseregion vil svare på spørsmålene, også du som svarte på spørreundersøkelsen vi gjennomførte i juni.

Det tar cirka 5 minutter å svare, og spørreundersøkelsen vil være tilgjengelig ut desember.

Klikk her for å komme til spørreundersøkelsen.

Grensehinderrådets virksomhetsrapport 19/20

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

Rapporten omfatter arbeidet i perioden juli 2019-juni 2020. I denne perioden har 6 grensehindre blitt avklart. Arbeidet i 2020 har vært preget av den rådene koronakrisen. Utover den ordinære virksomheten har Grensehinderrådet i samarbeid med informasjonstjenestene fortløpende identifisert og rapportert koronarelaterte utfordringer for den frie mobiliteten. Frem til 30.juni 2020 ble det rapportert inn 34 utfordringer, og 18 av disse har blitt løst.

Grensehinderrådets virksomhetsrapport 19/20

Korona-restriksjoner skaper problemer i grenseregioner

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

Nasjonale strategier, lover og regler i kampen mot Covid-19 har skapt stor forvirring og frustrasjon blant mange som bor og virker i de nordiske grenseregionene. Det viser resultatene fra en nordisk spørreundersøkelse som Nordkalottens Grensetjeneste sammen med de øvrige nordiske informasjonstjenestene har utført på vegne av Nordisk Ministerrådets Grensehinderråd.

Den webbaserte spørreundersøkelsen ble besvart av 1669 personer, og resultatene taler sitt tydelige språk: Personer og bedrifter som virker langs grenseregioner i Norden har opplevd  store problemer med blant annet grensependling, skatteutfordringer ved hjemmekontor, utydelig informasjon,  grensehandel, sosialt liv og familierelasjoner over grensene.

Mer enn fire av fem personer har opplevd problemer. Av de som har svart oppgir  82,5 prosent at  de nordiske lands  ulike  koronastrategier har skapt problemer. Totalt 67 prosent oppgir at de har hatt problemer med å få treffe sine familier i et annet nordisk land og 59  prosent oppgir at grensekontrollene har vært et problem. Forvirring er også et hyppig tema. Hvilket lands retningslinjer og restriksjoner skal man forholde seg til, når de ikke stemmer overens – arbeidslandets eller bosettingslandets? De ulike nasjonale strategier og korona- restriksjoner har helt klart påvirket negativt både innbyggere og bedrifter og grensehandel i grenseregionen mellom Norge og Finland.

Utdypende informasjon og et utvalg av kommentarer finnes i pressemeldingene fra Nordkalottens Grensetjeneste og Nordisk Ministerrådet.

Pressemelding 020720_NO-FI opplevde konsekvenser ifm Korona ved grensepassering i Norden
Covid 19 Alle
Covid 19 Norge Finland

https://www.norden.org/no/nyhet/covid-19-skaper-frustrasjon-og-forvirring-blant-folk-i-grenseregioner

MinID Passport – mangler du elektronisk ID til NAVs digitale tjenester?

Sist endret av: Ellen Rydningen, .

Nå er det kommet en ny løsning som gjør at du kan benytte deg av NAVs sine tjenester på høyeste sikkerhetsnivå. Informasjonen under er hentet fra NAV sine nettsider.

MinID Passport – mangler du elektronisk ID til NAVs digitale tjenester?

Nå kan du identifisere deg ved hjelp av passet ditt hvis du har et norsk D-nummer eller fødselsnummer.

Mange utenlandske statsborgere har ikke skaffet seg elektronisk ID med det høyeste sikkerhetsnivået (nivå 4). Elektronisk ID er nødvendig for å ha tilgang til flere NAV-tjenester.Eksempler på slike tjenester er hvis du skal registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger, eller hvis du har sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) og ønsker å kontakte veilederen din.

En ny app skanner passet ditt 

Tidligere måtte du møte fysisk på et NAV-kontor for å identifisere deg hvis du ikke hadde elektronisk ID. Nå kan du bruke en app som skanner passet ditt. Appen heter Nets Passport Reader.

  • Norsk D-nummer eller fødselsnummer er et krav for å kunne få elektronisk ID.
  • Nets Passport Reader finner du i App Store og Google play.
  • Når du har identifisert deg via Nets Passport Reader, blir søknaden din om elektronisk ID sendt til myndighetene.
  • Hvis du blir godkjent og får en elektronisk ID, kan du logge på nav.no med høyeste sikkerhetsnivå.

Her kan du registrere deg som bruker av tjenesten. Instruksjoner om hvordan du skal gå frem finnes på norsk, svensk, dansk, finsk og engelsk.