Fire av fem som bor og jobber i de nordiske grenseregionene, oppgir at mulighetene deres til å bevege seg over grensene er innskrenket på grunn av covid-19. Drøyt tre av fem mener at landene har fokusert for lite på grenseregionene. Det viser en kartlegging som det nordiske Grensehinderrådet har fått utarbeidet.
Kartleggingen er en oppfølging av en lignende undersøkelse som Grensehinderrådet gjennomførte i mai–juni 2020. Da oppga også drøyt fire av fem, 82,5 prosent, at landenes ulike koronarestriksjoner hadde skapt problemer.
Den nye kartleggingen ble gjennomført i desember 2020 etter samme metode som den forrige, det vil si med et spørreskjema på nettet. Det rettet seg framfor alt mot folk som bor og jobber i de nordiske grenseregionene.
Kartleggingen viser at drøyt seks av ti opplever økt uro over å ikke få mulighet til å treffe familiemedlemmer på den andre siden av grensen. Nesten ni av ti opplever økt uro over landenes ulike restriksjoner, én av fem har økt uro for å miste jobben og tre av fem for grensekontroller. Nesten 60 prosent oppgir at karantenereglene gir dem problemer.
“Felles nordisk plan trengs”
– Kartleggingen bekrefter det den tidligere undersøkelsen også viste. De som bor i grenseregionene og som jobbpendler over grensene, rammes urimelig hardt av landenes ulike restriksjoner og grensestengninger. De nordiske landene må kunne utarbeide en felles plan for lignende kriser i framtiden for å redusere de negative effektene for grenseboere. Dette må ikke gjentas, sier Grensehinderrådets leder Kimmo Sasi.
Grensehinderrådet hører inn under Nordisk ministerråd og arbeider for å fjerne hindringer for den frie bevegeligheten i Norden.
Et stort flertall av de 2676 personene som har svart på undersøkelsen, oppgir også at de opplever økt uro når det gjelder informasjon fra myndigheter og den grenseregionale informasjonen. 77 prosent sier for eksempel at opplysningene er motstridende.
Skjemaet blir fulgt opp med intervjuer
Undersøkelsen er i hovedsak avgrenset ut fra grenseregionene der dagpendlingen er størst, det vil si Danmark/Sverige, Finland/Sverige, Finland/Norge og Norge/Sverige.
Det er de grenseregionale informasjonstjenestene, Øresunddirekt, Grensetjänsten Norge-Sverige og Nordkalottens Gränstjänst/Grensetjeneste, sammen med Nordisk ministerråds informasjonstjeneste Info Norden, som på oppdrag fra det nordiske Grensehinderrådet har gitt folk i grenseregionene mulighet til å fylle ut et spørreskjema på nettet. De som har svart, har gjort det på eget initiativ, og kartleggingen skal ikke ses som en vitenskapelig undersøkelse.
Skjemaet vil bli fulgt opp med dybdeintervjuer med en rekke respondenter våren 2021 og et nytt skjema i mai/juni.
Frustrerte kommentarer fra de rammede
I spørreskjemaet var det også mulig å skrive fritt om opplevelser i koronatiden, koblet til grenseproblematikk. Totalt kom det inn 737 svar.
Her er et lite utvalg av kommentarene:
Sverige/Norge: “Ikke kunnet ta jobboppdrag over grensen. Selvstendig som jobber grenseoverskridende. Ikke møtt familien (mor, far og datter) på et år pga. karanteneregler.”
Norge/Sverige: “Diskriminering, hat mot svensker. Vi må teste oss hver uke, men ikke nordmenn.”
Finland/Sverige: “Utydelig informasjon fra myndighetene. Framfor alt hva som gjelder i Finland, respektive hva som gjelder på Åland.”
Danmark/Sverige: “Savnes kommunikasjon mellom landene, lange køer ved grensekontroll, underlig behandling av en som er svensk i DK, ulike regler om testing etc., usikker skattesituasjon, hvordan skal min skatt betales til ‘riktig’ land?”
Danmark/Sverige: “Vi-og-de-mentalitet.”
Finland/Norge: “Umulig med familietreff. Umulig å rekruttere personale.”
Finland/Sverige: “Tapt 90 % i omsetning, og en stor del er konsekvensen av stengte grenser.”
Norge/Sverige: “Problemer med å utføre tilsyn på eiendom i Sverige.”
Danmark/Sverige: “Mannen min har blitt permittert, jeg har snart gitt opp denne ikke-eksisterende Øresunds-integreringen der jeg tross pandemi må innfinne meg 50 % på kontoret i Danmark på grunn av skatt og trygdespørsmål. Intet mindre.
Her finner du kartleggingen fra desember 2020
Her finner du kartleggingen fra mai–juni 2020