Oppdatert informasjon om grensekontroll ved norske grenseoverganger

Nordiske borgere som arbeider i Norge må dokumentere arbeidsforholdet ved grensepassering. De må ha med seg bekreftelse fra arbeidsgiver og gyldig legitimasjon. Godkjent legitimasjon er fortrinnsvis pass eller nasjonal ID-kort, men annen gyldig legitimasjon kan brukes, for eksempel førerkort.

Kilde: Politiførstebetjent Lars Andreas Moen-Mikalsen, Operativ Utlending

Bekreftelse grenseovergang Norge-Finland

I Norge har Helsemyndighetene og Regjeringen innført strenge restriksjoner for å forebygge spredning av Korona-viruset

Fra og med 12.03.20 er:

  • Alle barnehager, skoler, universitet, høgskoler og andre undervisningssteder er stengt.
  • Kafeer, restauranter, barer, puber, kino, teater, bibliotek, kirker, treningssentre, svømmehaller og rådhus er stengt. Det samme gjelder frisører og andre som driver med hudpleie, spabehandling, massasje osv.
  • Offentlige etater som kommuner, politi, NAV og Skatteetaten har innført besøksforbud. Dette innebærer at disse kontorene er stengt for publikum, og må kontaktes via telefon eller digitalt.
  • Alle konserter, kulturarrangement og idrettsarrangement er avlyst.
  • Møter, arrangementer og treninger for frivillige lag og foreninger er avlyst og/eller utsatt.
  • Mange kjøpesentre har redusert åpningstid, men matbutikker og apoteker har åpent som normalt.

Restriksjonene gjelder foreløpig inntil 26.03.20.

Oppdatert informasjon om situasjonen finner du alltid på nettsidene til Helsedirektoratet.

 

Nytt EU-regelverk gir store endringer ved innførsel av planter og planteprodukter fra land utenfor EU

Målet med endringen er å redusere risikoen for plantesykdommer og skadedyr som følger med ved import av planter fra land utenfor EU. Dette betyr i praksis at det stilles krav til plantesunnhetssertifikat for alle planter inkludert frukt, bær og grønnsaker fra alle land utenfor EU. Også Norge, som ikke er et EU-land.

Den nye loven gjelder fra 14.12.19, og plantesunnhetssertifikat kreves da for innførsel av følgende:

  • Planter, potteplanter, grønnplanter
  • Stiklinger, grener, knoller, røtter og tilsvarende materiale beregnet for dyrking
  • Frø
  • Snittblomster, kvister og grener
  • Fersk frukt, bær, grønnsaker og rotgrønnsaker

Dette vil si at du ikke kan passere grensen fra Norge til Finland eller Sverige med en bukett roser, et eple eller en appelsin i bagasjen uten å ha et plantesunnhetssertifikat fra norske myndigheter. Som privatperson er det nær sagt umulig å få et plantesunnhetssertifikat.

https://finlandabroad.fi/web/nor/aktuellt/-/asset_publisher/T01HPEq0q7JC/content/ei-omenaakaan-eu-n-ulkopuolelta-suomeen/384951

Feil praksis med kontantytelser til EU/EØS-land

(informasjonen fra NAV.no)

Personer som mottar arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger må ikke lenger søke NAV om å reise til et annet EU/EØS-land ved midlertidige opphold.

Praksisendringen kommer etter at NAV har gjort en ny juridisk vurdering av hvordan EØS’ trygdeforordning fra 2012 skal tolkes.

NAV har nå varslet Arbeids- og sosialdepartementet og Riksadvokaten om at NAV og domstolenes forståelse og praktisering av regelverket har vært feil.

Kompensasjon
Alle som siden 2012 har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger og mistet retten til disse kun fordi de har oppholdt seg i EU/EØS-land, kan ha krav på kompensasjon dersom de har hatt et økonomisk tap.

De som har mistet retten etter andre vilkår i folketrygdloven, som for eksempel krav til helse- eller arbeidsrettet aktivitet og oppfølging, vil ikke ha krav på kompensasjon på grunn av praksisendringen.

– Jeg beklager til de som er berørt av saken og kan forsikre alle om at vi tar dette på største alvor. Vi setter inn betydelig ressurser på å behandle sakene til de berørte som har mistet retten til ytelser, som har måttet tilbakebetale ytelser og de som har blitt anmeldt. Dette arbeidet prioriteres høyt. Vi skal rette opp i de sakene der vi har gjort feil, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Går gjennom saker tilbake til 2012
NAV har endret praksisen for fremtidige saker og vil nå også gå igjennom alle saker på områdene – helt tilbake til  EU/EØS-reglene kom i 2012.

Dette er et omfattende arbeid. De som har krav på ytelser eller kompensasjon, vil få melding fra NAV. NAV oppfordrer samtidig personer som mener de er berørt av saken om å kontakte NAVs kontaktsenter på telefon +47 55 55 33 33, som vil sende informasjonen videre til NAVs innsatsgruppe.

Hva betyr praksisendringen for deg?
Hvis du er statsborger i et EU/EØS-land og mottar arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger kan du reise til et annet EU/EØS-land uten å søke NAV. Hvis oppholdet medfører at du ikke kan gjennomføre avtalt helse- eller arbeidsrettet aktivitet og oppfølging, vil du ikke kunne beholde arbeidsavklaringspenger under oppholdet i andre EU/EØS-land.

Før du reiser må du se hva som gjelder for den enkelte ytelsen:

Har du spørsmål kan du også kontakte Nordkalottens Grensetjeneste sitt kontor i Skibotn.

Rapport: Vanskelig for den enkelte grensearbeider å få riktig informasjon

Administrasjon av egen skattebetaling og strenge regler gjør det vanskelig for personer som pendler mellom landegrensene å håndtere skatten. Dette fremgår av den nylig utgitte rapporten «Upplevda konsekvenser av det nordiska skatteavtalet» skrevet av Øresundsinstituttet på vegne av Grensetjänsten Norge-Sverige, Nordkalottens Grensetjeneste og Øresunddsirekt Sverige.

Bakgrunn
Den nordiske skatteavtalen er skrevet for å unngå dobbeltbeskatning av grensegjengere og sikre grensekommunenes skatteinntekter og økonomi.

Det er en utbredt oppfatning blant enkelte grensegjengere og deres arbeidsgivere at det er vanskelig å få riktig informasjon, at skattereglene fører til administrativt merarbeid og risiko for restskatt, og at forskjellen i beskatning av grensegjengere og andre grensearbeidere er urettferdig. Det er en risiko for at mulighetene i et nordisk arbeidsmarked i grenseområdene ikke blir benyttet, siden arbeidstakere ikke ønsker å arbeide i grensekommuner for å unngå kompliserte skatte- og sosialforsikringsregler.

 

 

6 200 kroner i lavere månedlig pensjon ved tidlig uttak

Artikkel publisert på NAV.no 31.08.18
6 200 kroner i lavere månedlig pensjon ved tidlig uttak.
Personer som tok ut alderspensjon ved første mulighet – fra 62 år – mottar i gjennomsnitt 6 200 kroner mindre i alderspensjon i måneden sammenliknet med de som ventet med uttaket til 67 år.

Dette viser nye tall fra NAV. Tallet gjelder personer født 1949 med gjennomsnittlig pensjonsopptjening.

Betydelige lavere alderspensjon ved tidlig uttak
Med pensjonsreformen i 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjonen fra og med 62 år gitt tilstrekkelig høy opptjening. Ubetinget rett til alderspensjon gjelder fortsatt fra 67 år. Valget av uttaksalder har stor betydning for nivået på alderspensjonen – resten av livet.

Differansen avhenger av en rekke forhold, blant annet størrelsen på opptjeningen, botid og sivilstand. For alderspensjonister med gjennomsnittlig opptjening viser tall fra NAV at de som tok ut fra 62 år hadde 6 200 kroner lavere månedlig pensjon enn de som ventet til 67 år. Differansen er beregnet blant pensjonister født i 1949 i juni 2018, som nå er i alderen 67–68 år. Dette er det første årskullet som kunne ta ut pensjon fra 62 år. – De fleste skal leve av alderspensjonen i mange år, og det er etter hvert fare for at en del vil angre på å ha tatt ut pensjonen allerede fra 62 år, sier seksjonssjef i NAV, Ole Christian Lien.

Alderspensjon under utbetaling reguleres hvert år noe lavere enn lønnsveksten. Lav lønnsvekst har de siste årene også ført til at pensjonene har blitt regulert svakere enn prisveksten. Konsekvensene blir større jo tidligere man tar ut alderspensjonen.

Tre av fire som tar ut alderspensjon fra 62 år jobber ved siden av pensjonen, og har dermed ofte høy samlet inntekt de første årene som pensjonist. Denne gruppen vil oppleve særlig sterk inntektsnedgang når de slutter i arbeid. – Selv om de fleste er forutseende og sparer deler av alderspensjonen, tror vi flere ville vært tjent med å vente lenger med å ta ut pensjonen, uttaler Lien.

500 kroner i økt månedlig alderspensjon
Gjennomsnittlig månedlig alderspensjon steg fra 19 458 til 19 995 kroner etter økningen av grunnbeløpet i mai. Det tilsvarer en økning på drøyt 500 kroner før skatt.

Nå er det 927 600 alderspensjonister
Ved utgangen av juni 2018 var det 927 600 personer som mottok alderspensjon, en økning på 2,3 prosent sammenlignet med for ett år siden. Det er ventet at antall alderspensjonister vil vokse raskt også i årene framover, og at vi vil passere 1 million alderspensjonister i løpet av 2021.

https://www.nav.no/no/Person/Innhold+til+Person-forside/Nyheter/6200+kroner+i+lavere+m%C3%A5nedlig+pensjon+ved+tidlig+uttak

Ny lenkeportal for næringslivet

Det skal være lett å starte virksomhet i et annet nordisk land. Og ansette medarbeidere på tvers av grenser. Og selge eller handle varer på et annet nordisk marked. På nettsiden Norden Business finner du relevante lenker for nordiske virksomheter med informasjon om etablering av virksomhet, rekruttering samt salg og handel i de nordiske landene.